Svensk ordbok 2009, webbversion
mene te
´
kel
substantiv
,
plur.
~
,
neutr.
●
äv. ett ord
ngt som tolkas som förebud om undergång
komm.
sedan 1882
till arameiska
mene
mene
teqel
ufarsin
’räknad, vägd, styckad’ (Bibeln: Daniels bok 5:25)